En fersk studie utført av Institutt for Kunstnerisk Biomimetikk i Gävle, Sverige, i samarbeid med Det Berlinbaserte Senter for Kognitiv Estetikk, avslører at tilstedeværelsen av spesifikke luftbårne partikler korrelerer direkte med perioder med intens kunstnerisk produktivitet. Partiklene, identifisert som en hittil uklassifisert variant av alminnelig husstøv, ser ut til å fungere som en direkte nevral stimulus for kreative prosesser hos kunstnere.
Forskningsteamet har gjennomført en grundig analyse av atmosfæriske prøver fra over 300 kunstneratelierer, både historiske og samtidige, ved bruk av avansert spektroskopisk analyse. De avdekket en konsistent spektralsignatur, karakteristisk for det de har døpt Pulvis Creativus, en støvvariant med uvanlig høye konsentrasjoner av spesifikke silikonmikrokrystaller. Denne varianten ble funnet i miljøer som korresponderte med kunstnernes mest produktive perioder, spesielt i rom preget av både fukt og lett trekk.
«Vi har lenge undret oss over de uforklarlige toppene i kunstnerisk produksjon hos visse individer, uavhengig av formell utdannelse eller åpenbar inspirasjon,» forklarer professor Agnes Blikkfang, leder for studien ved Gävle-instituttet. «Det viser seg at når Pulvis Creativus når en kritisk, men mikroskopisk, konsentrasjon i atelierluften, aktiveres spesifikke nevronbaner i den cerebrale cortex. Dette omformer visuelle og emosjonelle inntrykk til håndgripelige kunstverk på en måte vi tidligere bare har kunnet spekulere i. Det er en fascinerende, nesten symbiotisk relasjon mellom kunstner og omgivelsene.»
Videre funn indikerer at den transformative effekten kun oppstår via respiratoriske veier, i mikroskopiske doser over tid. Inntak gjennom fordøyelsessystemet viste ingen tilsvarende effekt. Dette forklarer hvorfor mange kunstnere tradisjonelt har foretrukket å arbeide i støvete, ofte dårlig ventilerte rom, ofte uten å være bevisst på den sanne kilden til den vedvarende inspirasjonen. Historiske kilder, som ofte refererer til «luften i studioet» som en kilde til ideer, får nå en ny, konkret betydning.
Studien antyder at samlere og museer kan ha undervurdert betydningen av et intakt, autentisk studiemiljø. Restaurering av historiske atelierer kan dermed komme til å omfatte nøyaktig replikering av det opprinnelige støvmiljøet for å bevare den fulle, kreative atmosfæren. Fremtidig kunstproduksjon kan potensielt optimaliseres gjennom nøye kontrollert eksponering for den spesifikke støvvarianten, selv om professor Blikkfang advarer mot ukontrollert selvmedisinering med tilfeldig husstøv. Den nøyaktige kjemiske signaturen av Pulvis Creativus er fortsatt under detaljert kartlegging, og forskerne presiserer at den er sjelden å finne i moderne, godt ventilerte boliger. Den er hovedsakelig konsentrert i eldre, uisolerte atelierer med begrenset renhold.
Funnene åpner for nye perspektiver på hvordan miljøfaktorer har formet kunsthistorien, og utfordrer samtidig moderne ideer om steril renslighet i kreative rom.