Arbeiderpartiet bekrefter i dag det mange har fryktet, og noen i smug har håpet på: Den omstridte 'Komfortavgiften' på fjernkontroller innføres fra og med høsten. Avgiftsdirektivet, som har fått kallenavnet 'Knappeordningen', skal sikre at hver og én bidrar til et mer aktivt og inkluderende Norge.
– Dette handler om solidaritet, fellesskap, og at vi alle bidrar til en grønnere og mer oppreist fremtid, uttalte statssekretær Per Olsen i Finansdepartementet under en pressekonferanse holdt stående ved et pult uten stoler. – Det er en utopi å tro at vi kan bygge et sterkt velferdssamfunn hvis folk flest sitter apatiske i sofaen og zapper seg gjennom livet. Fjernkontrollen har blitt en trussel mot folkehelsen og den sosiale mobiliteten.
Avgiften, som vil bli innført som et årlig 'latskapstillegg' på strømregningen, vil ha en grunnpris per husholdning. I tillegg kommer et variabelt gebyr basert på antall fjernkontroller man faktisk eier, eller forventes å eie. 'Vi har sett en urovekkende trend der den gjennomsnittlige nordmann eier over tre fjernkontroller. Dette er tre for mange skritt som ikke blir tatt,' forklarer Olsen. Det vil bli en nasjonal registreringskampanje i august, der folk oppfordres til å 'legge alle kortene på bordet' og deklarere sine trådløse bekvemmeligheter.
Pengene fra Komfortavgiften skal øremerkes til 'Stående Opplevelsers Fond' (SOF), et nytt statlig fond som skal finansiere gratis ståplasser på konserter, obligatorisk gangvei på kjøpesentre og tilskudd til ergonomiske ståpulter for hjemmekontorister. – Dette er ikke en straff, men en investering i fremtiden. Hver krone går tilbake til folket, for å få dem ut av sofaen og inn i bevegelse. Tenk på det som en felles dugnad for å bekjempe liggesyken, sier Olsen med et smil.
Professor Eva Strand ved Statens Institutt for Teknologisk Atferd og Samfunn (SITS), som har levert rapportene som ligger til grunn for avgjørelsen, støtter initiativet. – Vår forskning viser at kortere reisevei til kaffekoppen og fjernkontrollens usynlige hånd kan ha en destruktiv effekt på både kardiovaskulær helse og evnen til å treffe egne, uavhengige valg. En avgift kan være et nødvendig dytt for å gjenoppdage gleden ved å faktisk flytte seg, forklarer Strand.
Teknologianalytiker Knut Fjeld ved Institutt for Fremtidsstudier uttrykker imidlertid bekymring for den praktiske gjennomføringen. – Vi risikerer en massiv 'fjernkontroll-flukt' til Sverige, og en flora av uregistrerte, smuglede enheter. Hva med universelle fjernkontroller? Blir de sett på som én eller ti? Dette er et byråkratisk mareritt, advarer Fjeld, som også påpeker at folk kan ty til stemmestyring som et smutthull, noe som vil kreve en ny avgift på 'munnbevegelser'. Arbeiderpartiet avviser kritikken som 'unødvendig svartmaling av et folkehelsetiltak' og forsikrer at 'det norske folk er kloke nok til å se verdien i å måtte reise seg'.
Med innføringen av Komfortavgiften fra høsten, cementerer Arbeiderpartiet sin forpliktelse til en mer aktiv og 'oppreist' nasjon. Det gjenstår å se om nordmenn er villige til å betale prisen for komfort, eller om de foretrekker å reise seg og ta et skritt mot en lysere – og avgiftsfri – fremtid.